Et mulig langhus fra jernalderen på Kvaløy i nærheten av Tromsø


Overflaten her er flat beite- og slåttemark, og viser ingen tegn til strukturer. Rett i NV grenser flaten inn mot en steil bakkeskråning. De geologiske forholdene i området er gunstig for ansamlinger av magnetittrik stein. Gradiometerkartet (til venstre) viser et nesten sammenhengende U-formet belte med positive avvik i SØ som antas å markere veggvollen til langvegger og en buet endevegg til et hus. Langs midtaksen sees en rad med jevnt spredte positive magnetiske avvik. Vi foretok en testgraving som tydet på at dette ikke er ildsteder, men fundamenter for takbærende stolper i et toskipet hus. NØ for denne antatte boligdelen synes hustuften å gå over i et mer diffust areal som kan representere fjøsdelen. I fortsettelsen av husets midtakse er et større areal med positive (mørke) avvik som kan markere fosfatrik jord slik man forventer å finne innenfor et fjøs. Manglende spor etter vegg- og stolperester i denne delen av huset kan skyldes bruk av mindre motstandsdyktig og mer forgjengelig materiale. To mulige inngangspartier kan sees som mørke felt (positive magnetiske avvik) på utsiden av veggvollen mot SØ. Inn mot disse viser målingene antydninger til stifar. Dateringer: nedbrudt tremateriale fra bunnen av et av stolpefundamentene ga en datering til 255-425 e. Kr. f., og trekull fra kulturlag som kunne tolkes som rester fra et nedrast og nedbrent tak ble datert til 625-680 e.Kr f.

A - Boligdel, B - Fjøsdel, C og D - mulige innganger, E - stifar
 
 

HOME