Fornminnefelt på Hadsel, Vesterålen

Hadsel i Vesterålen ligger midt i et område der magnetittrike bergarter dominerer berggrunnen. Løsavsetningene inneholder derfor store mengder blokker og steiner av gabbro og andre bergarter som avgir et relativt høyt magnetisk signal, som kan føre til mye magnetisk ‘støy’, men kan også vise skjulte mønstre. Gradiometerkartleggingen ved Hadsel kirke har fått frem tydelige tegn på skjulte steinsamlinger av forhistorisk og historisk opprinnelse. Kartleggingen ble konsentrert om tre områder:

  1. Nær sjøen der det fantes spor etter flere nausttufter fra jern- og middelalder
  2. Et eksponert platå like nord for kirkegården og en gårdshaug.
  3. En trearmet røys med bautastein rett øst for riksveien
Århundrer med jordbruk har nå opphørt og dette har bidratt til at området er sterkt overgrodd.
 

Område 1
En gruppering med to hele tufter samt bruddstykker fra andre veggvoller var ut fra sin form, sin beliggenhet nær sjøen og sin lokalisering vinkelrett på vannlinjen, antatt å være nausttufter. Gradiometerkartleggingen av tuftene viste konturene av ca 12 tufter. Disse opptrådte dels i form av bakvegger (i den nordlige rekken) og dels ved at det ble brakt et visst system i en del steinansamlinger lengere sør.

Tegningen under er et forsøk på å vise hvordan tuftene har "vandret" ned mot sjøkanten etter hvert som landet hevet seg, nummereringen er et forsøk på gi tuftene en relativ alder, der nr 1 er eldst, nr 12 yngst. En mulig båtstø sees lengst øst, ca 10 m fra nåværende strandkant. Sammenligning mellom tuftenes nåværende høyde over havet og den postglasiale strandforskyvningen tyder på at tuftenes alder spenner fra tidligst i jernalderen til middelalderen (ca 2500-800 før nåtid).

 

Område 2
Kartet viser resultatet av kartlegging av et 60 x 30 m stort areal. Den østlige delen domineres av en stor steinlegning (merket A). Den er ca. 22 x 22 m i diameter, men er noe maltraktert, særlig i nord. Et lite prøvestikk bekreftet tolkningen. Lengere mot vest finnes det trolig flere fornminnerester (B), men begrenset prøvegraving har ikke avklart deres identitet. Tokningstegningen antyder også en steinkrets (C). D, lengst sørvest, markerer kanten på en stor gårdshaug.

Område 3
En stor trearmet røys og en båtformet røys viser seg tydelig på en strandterrasse mellom riksveien og en skogkledd skråning ned mot nausttuftene lenger øst. Gradiometerkartleggingen avdekket imidlertid flere skjulte overraskelser. Den viser at hovedsaklig armene mot øst og sørvest på den trearmede røysen trer tydelig frem, sammen med anleggets sentrale del med sin store bautastein i midten (blått i gradiometerkartet). Røysens nordvestlige arm vises knapt i målingsbildet, trolig pga manglende magnetisk kontrast med omgivelsene. Derimot, der hvor det ikke er noen overflatestruktur, ser man et bredt, armlignende, lineært avvik som løper mot NNØ fra bautasteinen.

N-enden av en båtformet røys (A) sees nederst til høyre i målingsbildet. Det nederste bildet viser omtrent hvordan den trearmede røysen fremtrer på markoverflaten, markert med rødt.


 
HOME