Arkeologisk prospektering med magnetometer

Magnetometri

Kartlegging

Magnetisk støy

Utstyr

Fremgangsmåten

Eksempler

Ta kontakt

English

 

Gradiometer i bruk på tunanlegget ved Brønnøysund, Nordland

Arkeologisk prospektering omfatter blant annet søk etter og kartlegging av skjulte og delvis skjulte fornminner med forskjellige vitenskapelige metoder og utstyr. Geofysiske metoder har en stor plass her, og spesielt er tre metoder − magnetometri, georadar og elektrisk resistivitet - mye anvendt.  Slike ikke-destruktive hjelpemidler har fått relativt liten innpass i skandinaviske arkeologiske miljøer der maskinell flateavdekning eller stikking med jordbor eller spade foretrekkes når et områdes potensiale for skjulte fornminner skal undersøkes. Anvendelsen av slikt vitenskapelig utstyr er imidlertid meget utbredt i store deler av verden ellers, ikke minst i Storbritannia, der det meste av metodikken og utstyret først ble utviklet.  Skandinavias rikdom på magnetittholdige bergarter vil etter manges mening være et hinder for anvendelse av magnetiske metoder ved søk etter fornminner; slike årsaker til magnetisk ‘støy’ vil rett og slett kunne overdøve signaler fra fornminnene. Men de kan også gi en positiv effekt fordi det har vist seg at konsentrasjoner av forholdsvis magnetisk stein avslører forhistoriske strukturer.

Magnetometri

Denne form for ikke-destruktiv geofysisk arkeologisk prospektering har flere fortrinn fremfor metoder som vanligvis anvendes i Skandinavia når et områdes arkeologiske potensiale skal vurderes, bl.a.
 

Når forholdene ligger vel til rette, med gunstig magnetisk kontrast (positive eller negative avvik) mellom arkeologiske objekter og deres umiddelbare omgivelser, kan strukturer som spor etter hus, ildsteder, groper, grøfter og gravminner gjenkjennes ved slik arkeologisk prospektering. Noen ganger kan tolkningen foretas med sikkerhet, andre ganger kan det bekreftes med enkle jordborstikk. I tvilstilfeller med mange forstyrrende feilkilder kan det imidlertid være behov for å grave prøvestikk eller sjakter − men da har man mer konkrete spor å holde seg til.

 Slik arkeologisk prospektering er spesielt gunstig
 

Kartlegging med fluxgate gradiometer

Med lang erfaring fra geologisk og arkeologisk kartleggingsarbeid i Norge, har RB GeoArk i flere år, på vegne av arkeologer og andre oppdragsgivere, utført magnetometri-undersøkelser av fornminneområder og potensielle fornminneområder i Norge fra Tromsø i nord til Stavanger i sør, samt på Færøyene. Undersøkelsene har hittil foregått på vel 40 forskjellige steder, og rundt 70 separate arealer er blitt kartlagt.

Utstyret som brukes til kartleggingen er et gradiometer - en avansert form for magnetometer som er spesialutviklet for arkeologisk prospektering. Dette geofysiske instrumentet registrerer meget små skiftninger i magnetiske signaler fra bakken. Disse signalene bearbeides i dataprogrammer og skrives ut som kart.
 

Hva kan et gradiometer avdekke? Som hovedprinsipp kan et gradiometer avdekke alt som utgjør en magnetisk kontrast (et avvik) i forhold til sine umiddelbare omgivelser. På grunn av skiftende berggrunns-, jordbunns- og løsmasseforhold vil dette variere noe fra sted til sted og land til land. Selv om større stolpehull kan gjenkjennes ved forholdsvis grov kartlegging, er tette målinger oftest nødvendig for å få frem stolpehullmønstre. Hustufter kan tildels lettere gjenkjennes ved hjelp av lineære avvik etter veggrenner eller omgivende dreneringsgrøfter, regelmessige midtlinjelokaliserte ildsteder, fosfatrikt og sammenpresset jordgulv, et steingulv eller syllsteiner.

Objekter som det er størst sjanse for å avdekke er jerngjenstander steinansamlinger, f.eks. gravrøyser, murrester etter hus og naust, bålhauger  gravhauger, dersom de er konstruert av materiale som skiller seg fra omgivelsene, eller  inneholder magnetisk materiale som steinkiste, steinkjede, fotgrøft, brannflak, keramikk eller jern steinringer, kantsteiner og steinlegninger ildsteder, brannflak, koke- og kullproduksjonsgroper (fordi visse leirmineraler i jordsmonnet blir magnetisert ved oppvarming over ca. 600 °C) keramikk og keramikkovner rester etter jern- eller kobbervinner stolpehullmønstre, markert ved høyere forfatinnhold og/eller ved steinskoning stier og andre forekomster av sammenpresset jord og småstein

Eksempler på arealer som er blitt kartlagt i Norge

Forhistoriske bosetningsspor ved Hokksund, Buskerud

Gåtefull tuft på Inderøy i Nord-Trøndelag

Antatte langhus på Garnås ved Nesbyen i Hallingdal

Et mulig langhus fra jernalderen på Kvaløy i nærheten av Tromsø

RB GeoArk

Firmaet drives av to personer, geolog Richard Binns og arkeolog Kari Støren Binns. Foruten gradiometerundersøkelser utfører firmaet RB GeoArk andre geo-arkeologiske og geologiske undersøkelser (geologisk tilstandsvurdering av bergkunstlokaliteter, berggrunnskartlegging, mikroskopering), samt fornminnekartlegging, arkeologisk formidlingsarbeid (skilt, brosjyrer ol.), der blant annet fremstilling av rekonstruksjoner på tegninger og akvareller med arkeologisk, historisk eller landskapsmessig tilsnitt kan inngå. Arkeologiske utgravinger (etter innhentet tillatelse) kan også foretas.

Fornminnekartlegging

Dette gjelder kartlegging av kulturminner som er eldre enn reformasjonen og som er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven. RB GeoArk har kompetanse med mangeårig og landsomfattende erfaring på dette området, ved deltakelse og ledelse av slike undersøkelser, foretatt først og fremst på vegne av statens kartverk, i regi av de arkeologiske landsdelsmuseene. Kartleggingen har vanligvis skjedd kommunevis, med arkivinformasjon fra museene som arbeidsgrunnlag. Ref.: det nasjonale kulturminneregisteret, Askeladden: https://askeladden.ra.no/Askeladden/Pages/LoginPage.aspx?ReturnUrl=%2faskeladden%2f (brukernavn og passord påkrevd).

Arkeologisk formidling

RB GeoArk har utført en rekke oppdrag i forbindelse med formidling av kulturminner og arkeologiske funnsteder, primært fra Nord- og Midt-Norge. Virksomheten har kompetanse med erfaring fra redigering av populærvitenskaplig tidsskrift, lokalhistorisk forfatterskap, teksting og illustrasjoner til informasjonsskilt, informasjonshefter, kulturstier, historiske vandringer mv.

Se bl a følgende:

Spor, populærvitenskapelig tidsskrift ved Seksjon for Arkeologi og kulturhistorie, Vitenskapsmuseet, NTNU: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/les-spor-her

Lokalhistorie:
Helgeland historie, bd.1 (1985)
Leirfjord bygdebok, bd. 1 (1985)
Fosen historie, kap. 2 (2005)

Fotefar mot nord, hefte 17: I møte med maktene (beskrivelse av kulturminner ved Brønnøysund, Nordland) 24 s. http://fotefar.no/Filnedlasting.aspx?MId1=3354&FilId=1510

Veiviser til 10 utvalgte kulturminnemiljø i Steinkjer kommune (hefte, 32 s): http://content.yudu.com/Library/A1nnve/Veivisertil10utvalgt/resources/13.htm

Div. skilt og utstillinger i Nord- og Midt-Norge

Fremstilling av rekonstruksjoner

I forbindelse med ovennevnte aktiviteter har RB GeoArk produsert en rekke akvareller og tegninger som illustrerer situasjoner fra forhistorisk og historisk tid. Disse er laget i forbindelse med publikasjoner, TV-program og div. informasjonsskilt.

Eksempler

Steinalderboplass ved Kristiansund - bokillustrasjon

Gravfeltet på Helge, Steinkjer - ill. til inf.skilt   En rekonstruksjon av et hedensk hov utenfor Trondheim, basert på utgravningsresultater - Illustrasjon i Spor

Kjøpmannsgata i Trondheim ca år 1250 - Bokillustrasjon

Arkeologiske utgravninger

RB GeoArk har personale med mangeårig og landsomfattende erfaring på dette området, gjennom deltakelse og ledelse av div arkeologiske utgravninger. Disse har i hovedsak skjedd i regi av de arkeologiske landsdelsmuseene, men ved innhentet tillatelse kan de også foretas i egen regi. Eksempelvis pågår for tiden en undersøkelse i Klæbu ved Trondheim, som omtales annet sted på websiden.

Gradiometer i bruk på et fornminnefelt på Tilrem ved Brønnøysund, Nordland

Vennligst ta kontakt dersom du har et problem som kanskje kan løses ved gradiometerkartlegging eller har behov for andre aktuelle tjenester. Vi kan diskutere dette, og du kan få et prisoverslag.